Sambozilla

Jeg har hrt skrekkhistorier om mannfolk som gr fra vre Don Juan til Dracula etter at de har giftet seg med dama de har bestemt seg for dupere. Men at jeg selv skulle forandre meg til bli en bitch som samboer hadde jeg aldri trodd.
Stakkars, stakkars kjresten min. Nr vi bodde hver for oss hadde jeg som regel alltid energi og overskudd nr vi var sammen. Jeg plystret muntert nr jeg lagde middag, la sammen klrne han hadde slengt fra seg p gulvet med ett smil og jeg pjusket han lett i hret om han hadde glemt lukke igjen kjleskapsdren. Ikke rart at han hadde lyst til flytte sammen med meg. Jeg var jo drmmedama. Men det varte ikke lenger enn til den dagen vi ble samboere. N blir jeg sur for hver minste lille ting, jeg blir "sliten" av lukke igjen skapdrer og jeg blir gretten av rydde hans rot. Mitt eget rot og mine egne drlige vaner ser jeg ikke. Hvordan ble jeg snn? Jeg har verdens snilleste, mest forstelsesfulle og tolmodigste kjreste ogs er jeg "bare" sur p han.
Jeg har nok blitt litt for sr av ha bodd helt alene i noen r. Jeg har vrt vant til at alt har sttt p de stedene der jeg ville ha dem og at det har vrt ryddig eller rotete ettersom hvordan dagsformen min har vrt. N har jeg blitt til to. Og mer enn det er irriterende er det utrolig koselig. N m jeg skjerpe meg s jeg ikke blir n igjen. Hadde situasjonen snudd, og det var samboeren min som stadig survet over meg hadde jeg nok vrt ute allerede.
S fra i dag av skal jeg begynne dagen med si "skjrpings Hagen, n m du vre snill pike". Jeg vet det lnner seg. Har man frst funnet ett kupp av en mann lnner det seg ta vare p han. Kjresten mi kan vente seg god midag, rdvin og store smil i nrmeste fremtid. Og det fortjener han ;)

sintgammeldame

Snn har jeg flt meg i det siste.. Ikke bra!

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

hits